Å la noe dø - for at noe nytt skal kunne spire fram

De fleste av oss bruker lang tid på endring. Selv om vi vet hva vi vil og hvordan vi skal gjøre det, utsetter vi og kommer med unnskyldninger for hvorfor vi ennå ikke har tatt grep. Hvorfor er det slik? (trykk på bildet for å lese mer)

Ofte overser vi de mange frykter vi forsøker å unngå i livet. Det kan være frykt for å mislykkes, frykt for hva andre vil tenke om oss, eller frykt for å få det bra. Det siste høres kanskje rart ut, men noen av oss er mer vant til å være i "klage - landet" enn "mestrings- landet". Vi legger skyld på andre rundt, for at vi ikke er lykkelige, i stedet for å ta grep omkring det vi kan og ønsker gjøre noe med. 

Det som kan være til hjelp i møte med slike erfaringer, er å stille seg andre spørsmål. Spørsmål som; "hvem har troen på meg?" eller "hva har jeg av erfaring, som gjør at jeg kanskje kan mestre dette?" men også "hva er min blindsoner? "hvem eller hva er viktig at jeg er bevisst, dersom jeg skal gjøre endringen jeg har lyst til?"

Dersom vi aldri våger å la noe dø, vil heller ikke det nye kunne spire og ta form. Det gamle kjenner vi til og er dermed trygt for oss, mens det nye kanskje ennå er uklart og kan virke skummelt. Derfor kan det også være nyttig å bruke tid på å visualisere det nye - ikke fantasere seg langt bort fra virkeligheten, men se for seg det som kan bli en ny virkelighet. Kanskje er tiden inne for deg, å la noe dø, for at noe nytt skal spire fram?